Retten til eit trygt og godt skulemiljø

Vanskar knytte til fysisk og psykisk skulemiljø (§ 9A-saker) I arbeid med 9A-saker er det ifølgje opplæringslova skulen som har ansvaret for aktiviteten og handlingsplanen som skal utarbeidast til hjelp for barnet/ungdommen. Hjelpetenestene vil vera eit supplement til skulen sitt arbeid, men kan ikkje overta ansvaret som skulen har.

Mobbing og mistrivsel - kva skal skulen gjere? -Steg i aktivitetsplikten

 

 

Følge med

Følge med : alle tilsette på skulen har ei plikt til å fylgje med på det som skjer på skulen og gripe inn dersom dei ser krenkingar som til dømes mobbing.
Det kan være vanskelig å oppdage mobbing, for eksempel utestenging, baksnakking og mobbing på nett.
Hvordan oppdage at elever ikke har det bra?
gjennom å snakke med elevene
de ansatte ser noe eller fanger opp noe i samtaler med andre elever
foreldre som tar kontakt fordi de melder fra om det har skjedd noe på skolen.
eleven forteller om mistrivsel
endringer i atferd hos elever, eller endringer i klasse- eller skolemiljøet.
noen elever blir stille og trekker seg tilbake i lek eller deltar ikke i lek og aktiviteter, mens andre trer tydelig fram og gir beskjed når ting blir vanskelige.
endringer i klasser kan være mer bråk og uro, endringer sosialt og hvilke barn som leker sammen

Årlige spørreundersøkelser
Bruk Elevundersøkelsen eller egne undersøkelser.

Observasjon og inspeksjon
Skolen må ha gode rutiner for inspeksjon, og de som har inspeksjon må aktivt observere og være tydelig tilstede for elevene. De må undersøke og gripe inn om de mistenker krenkelser, og ha lav terskel for å informere kontaktlærere, sosiallærer og ledelse om hendelser og observasjoner fra friminutt.

Gripe inn

Grip inn umiddelbart ved mobbing og uønska atferd.

Skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering, men også mot mindre alvorlige krenkelser. Kunnskapsdepartementet har valgt å ta prinsippet om nulltoleranse inn i opplæringsloven for å understreke hvor viktig det er at skolen har tydelige holdninger på dette området.

Grip inn umiddelbart og stopp krenkelser

Hvis du som ansatt i skolen overhører for eksempel hatytringer eller observerer mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking, skal du gripe inn umiddelbart og stoppe situasjonen. Det kan for eksempel dreie seg om å stanse en slåsskamp eller annen fysisk krenkelse, om å stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som kaller andre stygge ting. Plikten til å gripe inn er begrenset til inngrep som er mulige å gjennomføre. Det betyr at ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke noen av elevene for å stanse situasjonen, med mindre det er nødrett eller nødverge.

Alle ansatte på skolen har en plikt til å gripe inn

Alle som arbeider på skolen har en plikt til å gripe inn hvis de ser krenkelser, som for eksempel mobbing. Dette gjelder først og fremst alle med en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kortvarig eller langvarig. Men det gjelder også for andre ansatt hos en ekstern tjenesteleverandør. Det er ikke avgjørende om du mottar lønn for arbeidet, du har uansett plikt til å gripe inn dersom du regelmessig arbeider på skolen og du har kontakt med elevene.

Rektor har ansvar for at alle vet hvordan de skal gripe inn
Rektor skal sørge for at alle som jobber på skolen vet at de har plikt til å gripe inn, og at de vet hvordan de skal gjøre dette.
Skoleeiers plikt er å sørge for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse.

Varsle

Alle ansatte har plikt til å varsle

Alle som jobber på skolen skal varsle rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette skal sikre at rektor får oversikt over hvordan elevene har det på skolen og vil være et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker.
Rektor kan delegere oppgaven om å ta imot varsler til en annen person på skolen, men kan ikke delegere ansvaret. Rektor har ansvaret for at varslingene håndteres på en forsvarlig måte.

Lav terskel
Det skal være lav terskel for hva som skaper mistanke til at en elev ikke har det bra på skolen. Plikten til å varsle rektor gjelder for all mistanke. Det kan for eksempel:
basere seg på observasjoner av elevene
tilbakemeldinger i undersøkelser
beskjeder fra foreldre eller medelever
aktivitet i sosiale medier.
at en elev sier fra at han eller hun ikke trives på skolen

Hva når ansatte mobber?
Det er en egen regel om skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte som krenker elever. Hvis du mistenker eller ser at en ansatt utøver vold, mobber, diskriminerer eller trakasserer en elev skal du straks varsle rektor som igjen skal varsle skoleeier. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker en elev, skal den ansatte varsle skoleeier direkte.

Hvor raskt må det varsles?

Hvor raskt en sak skal varsles til rektor, må vurderes fra sak til sak.
Alvorlige saker skal varsles straks. Andre saker kan det være forsvarlig å vente litt lenger med, for eksempel til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer.
Skolene må selv finne egne løsninger og rutiner for hvordan og når varslingen skal skje.

I alvorlige tilfeller skal rektor varsle skoleeier.

Skoleeier får da en mulighet til å bli kjent med saken og involvere seg i hvordan den skal løses. Hva som er et alvorlig tilfelle, vil være en skjønnsmessig vurdering. Eksempler på alvorlige tilfeller er:
saker der krenkelsene er særlig voldelige.
hvis flere elever er involvert i mobbing av en enkeltelev
situasjoner der krenkelsene har pågått over lang tid uten at skoleledelsen har klart å løse saken.
digital mobbing på tvers av skoler og grove trusler gjennom sosiale medier

Meir informasjon finn du her